Dracula fra 1931 er regnet som en av de virkelig store skrekkfilm klassikerene. Dracula spilles her av Bela Lugosi som av mange er regnet som den beste Dracula. Jeg for min del plasserer han som en god nummer 2 bak Christopher Lee som jeg føler gjorde Dracula litt mer "ond".
Istedet for å skrive ned et sammendrag av hva hver enkelt film omhandler gjør jeg det enkelt og satser på at dere kan engelsk jeg : Les Sammendrag her
På tross av at denne filmen er blitt 78 år gammel er det fortsatt en utrolig bra film.
Det jeg kanskje finner mest interresant med denne filmen er fraværet av musikk. I dagens skrekkfilm verden er vi vant til at musiiken på en måte driver frem handlingen (med høyere og mer kraftfull musikk når det skjer noe spennede / skremmende osv) i flmen, men her er man på mange måter nødt til å skape sin ege stemning for å si det sånn.
Det er 2 karakterer som virkelig står frem i denne filmen. Det er (såklart) Dracula selv (som før nevnt spilt av Lugosi) og Renfield (spilt av Dwight Frye) som virkelig stjeler showet her. Lugosi kunne på tidspunktet filmen ble laget ikke så overveldende godt engelsk (ikke at han gjorde så mye forsøk på å lære seg det senere i karrieren heller men), så alle replikene blir da fremført på en litt "merkelig måte". Nettop av denne grunn er det Dracula i denne filmen (og omtrent alle etterfølgerene siden den gang) snakker på denne rolige og litt snodige måten.
Se Lugosi`s geniale tolkning av Dracula her
En av de beste beste scenen i hele filmen, kan du se her (Følg spesielt godt med på slutten av scenene hvor du får høre Renfield geniale latter, stort bedre får du det ikke)
Det må også nevnes at selve landskapet og kulissene i denne filmen er fremragende laget. Med tanke på at dette var i 1931 er det smått utrolig hvor bra de forskjellige scenene ser ut. Spesielt scenene fra Draculas slott er fantastiske.
Om det i det hele tatt skal være noe å klage på i denne filmen må det være at dyrene som er med i filmen ikke akkurat ser så livaktige ut. Flaggermusen (og tråden den henger i, som er VELDIG synlig) for eksempel ser ganske så elendig ut etter dagens standard, men det er jo også litt av sjarmen.
En annen ting som kan nevnes er at filmen slutter en smule brått. Man bygger på en måte opp til en storslått av slutning som liksom aldri kommer.
Men uansett er dette en film som alle bør se iallefall en gang i livet, om ikke annet for kun å kunne si at man har sett den.
Terningkast:
I morgen vil det bli en mer ukjent film fra nyere dato som vil bli sett. Filmen har jaggu meg noe tilfelles med norsk radio å gjøre også.. Stay Tuned
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar