torsdag 2. oktober 2014

Dag 2 – When A Stranger Calls (2005)


Dagens film er den amerikanske film en When A Stranger Calls fra 2005. Filmen er regissert av Simon West og har Brian Geraghty, Tessa Thompson, Katie Cassidy, Tommy Flanagan og Camilla Belle i hovedrollene.


Synopsis:
I et avsidesliggende hus forbereder skoleeleven Jill Johnson seg på en rutinemessig kveld som barnevakt. Med barna i søvn og et vakkert hjem å utforske, låser hun døra og setter på alarmen. Men når en serie uhyggelige telefonoppringninger fra en fremmed insisterer på at hun må se til barna, begynner Jill å få panikk. Frykt blir til iskald redsel når hun får telefonsamtalene sporet og oppdager at de kommer inne fra huset hun befinner seg i. Jill må samle alt hun har av mot og indre styrke hvis hun skal kunne slå tilbake og komme levende ut fra huset. 

 
Trailer:

Da var det tid for å se om den første remaken ut klarer å hamle opp med originalen.
Denne remaken ble laget 26 år etter originalen og jeg var spent på å se om den klarte å holde på stemningen fra originalen, eller om denne kom til å bli en hjernedød slasher som skilte seg helt fra originalen. 

 
Til min overraskelse og glede følte jeg at denne filmen faktisk ikke bare hadde mye av stemningen fra originalen, men at den faktisk over-gikk den. Her er det mer fokus på det vi faktisk har lyst til å se, nemlig scener i og rundt huset hvor Jill sitter som barnevakt.
Huset de har valgt å bruke til innspillingen passer perfekt til denne typen film, og var nok også en grunn til at jeg syntes denne overgikk den første filmen. 

 
Jeg må også si at jeg var usikker på om Camilla Belle hadde det som kreves for å spille hovedrollen i denne filmen, men jeg syntes hun spilte meget godt i den psykologiske thrilleren «The Quiet» som kom ut i 2005 så håpet var der iallefall


Jeg syntes hun gjorde en meget overbevisende jobb også i denne filmen og viste at hun taklet godt å spille i en såpass utfordrende rolle. I tilegg må det jo også nevnets at hun har et litt mer «hollywood-utseende» enn det Carol Cane hade (uten å si noe vondt om henne) og det skader jo heller aldri. 

 
Camilla Belle mistliker vistnok sterkt skrekkfilmer så hun hadde i utgangspunktet ikke lyst til å spille i denne filmen, men etter at Simon West hadde informert henne om at dette kom til å bli en psykologisk thriller takket hun ja til jobben. 

 
Når det gjelder de øvrige skuespillerne i filmen, så er de desverre ikke like minneverdige. I motsetning til i den første filmen, så er de fleste av de andre skuespillerne her ganske generiske og uvesentlige, men på den annen side så føler jeg at det er greit nok, for de har ikke så mye med hovedplottet i filmen å gjøre. 

 
Filmen har så klart plenty med klisjefylte øyeblikk med mobiltelefoner som ikke fungerer som de skal, biler som ikke vil starte og slikt, men dette har på mange måter blitt normen som føltes i de fleste «skrekk-aktige» filmer om dagen, og er en lettvin måte å lage spenning på. 

 
Dette er nok helt klart en av de filmene som man vil like veldig godt, eller så vil man hate den. Jeg er helt klart i den første leieren. 

 
Terningkast:

onsdag 1. oktober 2014

Dag 1 – When A Stranger Calls (1979)

 

Dagens film er den amerikanske filmen When A Stranger Calls fra 1979. Filmen er regissert av Fred Walton og har Carmen Argenziano, Rutanya Alda, Carol Cane og Ron O'Neal i hovedrollene.


Synopsis:
En barnevakt blir vitne til at to barn drepes av en gal morder. Syv år senere rømmer han fra sinnsykehuset, og oppsøker barnevakten som nå selv er gift og har to små barn. 

 
 
Trailer

Da var årets festival i gang, men dessverre litt annerledes enn jeg først hadde planlagt. Originalt hadde jeg tenkt å se to filmer daglig. Både originalen og remaken, men etter å ha sjekket litt på timeplanen for måneden og litt slikt kom jeg frem til at det vill bli litt for mye i løpet av en måned. Derfor blir det nå slik at originalen blir sett på en odde-talls dag, men remaken blir sett dagen etter. 

 
When A Stranger calls er basert på en kjent gammel amerikansk «urban legend» som kalles «The Babysitter And The Man Upstairs» fra 1960-tallet, hvor handlingen er ganske lik den i filmen. Dette var ikke første gang det ble laget en film basert på denne historien. Fra før hadde man filmer som Foster's Revenge (1971), en film som jeg så på JulefilmFestivalen for et par år siden nemlig Black Christmas (1974) og The Sitter (1977). Men de fleste er enige om at det var denne filmen som har klart å fange essensen i historien best. 

 
The Sitter fra 1977 er faktisk regissert av Fred Walten den også og var en kortfilm som Walton utvidet og gjorde om til When A Stranger Calls etter å ha sett hvor stor suksess John Carpenter hadde med Halloween. 

 
Historien er meget god og jeg er ikke overasket over at de benyttet den til å lage en film av. Filmen har et spennende start og avslutning, men i midtpartiet av filmen skjer det i grunn lite spennende dessverre. De kunne i grunn ha kuttet ned på disse midtsekvensene som for min del egentlig bare føltes som fyllmateriale for å lage en lengre film. 

 
Skuespillerprestasjonene er det ikke noe å si på. Carol Cane gjør en meget god rolle som Jill og Charles Durning er et av høydepunktene i midtpartiet. 


 Tony Beckley er også verdt å nevne her siden han var alvorlig syk under innspillingen og dessverre døde noen uker etter at filmen var ferdig innspilt. Men han gjorde iallfall en meget god siste rolle her i filmen. 

 
Det ble forøvrig også laget en oppfølger til denne filmen i 1993 kalt «When A Stranger Calls Back» som også er regissert av Fred Walton. Denne har jeg dessverre ikke sett, men både Carol Cane og Charles Durning spiller visstnok også i denne. 

 
Filmen skal også (i mine øyne) ha skryt for å lene seg mer mot en psykologisk thriller, enn mot slasher-sjangeren som virkelig var i skuddet på samme tid. Så de som er ute etter store mengder blod og gørr bør nok lete ett annet sted. 

 
Filmen har også et meget godt soundtrack som virkelig setter stemningen i filmen. Denne er det Dana Kaproff som står bak, som også laget musikken til en hel haug med TV-filmer på 80 og 90-tallet. 

 
 
En overbevisende film med en meget god historie og godt skuespill, men på grunn av det litt små trege mellompartiet blir det dessverre ikke helt toppkarakter. 
 
Terningkast:

søndag 21. september 2014

En Drøy Uke Til Festivalstart - Tema Valgt

Nytt år nye muligheter. 

Årets festival markerer 6 års jubileum for OktoberFilmFestival, noe som slettes ikke er dårlig.

I fjor ble det sett filmer av varierende kvalitet i løpet av måneden som da dreide som om "Alfabetet". Med andre ord ble det sett filmer fra A til Z i løpet av måneden. I og med at jeg ønsket å se litt filmer som jeg ikke hadde sett før ble det et par skikkelig elendige greier innimellom, men det var også et par overraskelser her og der.

I år tror jeg også det kan bli litt varierende kvalitet på filmene, men jeg har håp om at det også blir en del godbiter innimellom.

Da er det vel tid for å røpe årets "tema" som jeg faktisk pønsket ut allerde like etter at fjorårets festival var over, nemlig:


Jeg tror dette kan bli et underholdende tema, i og med at det nå om dagen omtrent ikke blir laget annet en remakes i Hollywood. Personlig så skal det nevnes at jeg til nå faktisk ofte har syntes at mange av disse Remakene har vært gode, men vi får se hvordan det går når man skal igjennom en hel måned med de.

Det kommer sikkert til å være filmer som folk føler mangler i løpet av måneden, men jeg kommer til å forsøke å se både litt kjente og kanskje også litt mindre kjente filmer i løpet av måneden. Når det gjelder filmer som det eksisterer flere Remakes av så kommer jeg til å forsøke å velge de 2 som er best kjent for de fleste. 


Jeg håper at iallefall noen titter innom et par dager i løpet av måneden og at noen også får inspirasjon til å sette forskjellige remakes opp mot sine originalutgaver.

Vi ses 1. Oktober.





torsdag 31. oktober 2013

Dag 31 – Zone Of The Dead

 

Dagens film er den serbiske filmen Zone Of The Dead fra 2009 . Filmen er regissert av Milan Konjevic og Milan Todorovic og har Miodrag Krstovic, Emilio Roso, Kritina Klebe og Ken Foree i hovedrollene.


Synopsis: InterPol agenter må slå seg sammen med livsfarlige fanger for å bekjempe horder av Zombies. 

 Trailer
 
Filmen fikk i UAS og England av en eller annen grunn tittelen «Apocalypse of the Dead» istedet for Zone Of The Dead, som filmen er kjent som ellers i verden. 

 
Dette var nemlig begredelige greier. Historien er ikke mye interessant skuespillet er under enhver kritikk. Ikke engang «skrekklegenden» Ken Foree klarer å gjøre en troverdig jobb i denne filmen. 

 

Filmen føltes rett og slett kjedelig for å si det slik. Man virrer rundt med dette håndholdte kameraet og forsøker å lage en historie ut av noe som egentlig ikke er interessant i det hele tatt. 

 

Dubbingen i filmnen er også helt elendig, man skulle tro at personen som har lagt på denne dubbingen rett og slett ikke forsto engelsk for ting hverken hørtes eller ser bra ut. 

 

Det har vært planer om en oppfølger siden 2009, men det har ikke kommet noe mer info om denne filmen fra noe hold de siste årene så prosjektet er nok lagt på is. 

 

Det er sjelden jeg vurderer å skru av en film før jeg har sett den ferdig, men her må jeg inrømme at det var nære på. Ikke bare en gang men gjentatte ganger hadde jeg virkelig lyst til å skru av hele filmen å bruke tiden min på noe mer fornuftig.



Dette er tross alt en Serbisk zombiefilm og den er laget på et temmelig smalt budsjett, så man skal kanskje ikke slakte den helt. Men de andre lavbudsjettfilmene jeg har sett i løpet av denne måneden hadde iallfall en litt mer interessant historie og mye bedre skuespilerkvaliteter. 

 

Alt i alt en begredelig film som ikke engang Zombiefansen kan sette pris på. 
 
Terningkast:










En kjedelig film å avslutet festivalen på, men det har jo vært noen godbiter igjennom måneden. Så da er det bare å takke for denne gangen også satser vi på at det blir mer til neste år :-)







onsdag 30. oktober 2013

Dag 30 – Young Frankenstein

 


Dagens film er den amerikanske filmen Young Frankenstein fra 1974. Filmen er regissert av Mel Brooks og har Cloris Leachman, Marty Feldman, Peter Boyle og Gene Wilder i hovedrollene.


Synopsis: Doktor Frankensteins barnebarn har i årevis har forsøkt å kvitte seg med familienavnets rykte, uten hell. Den yngre Frankenstein arbeider nå som professor ved en amerikansk medisinskole, men en dag blir han oppsøkt og informert om at han har arvet bestefarens gamle borg. Han tar straks turen og blir møtt av den karakteristiske Igor, en pukkelrygget og storøyd mann som senere kommer til å skape store problemer for Frankenstein junior.


En kveld oppdager han bestefarens gamle laboratorium på et hemmelig sted i borgen og han begynner å prøve ut de gamle eksperimentene. Etter å ha fått sydd sammen noen lik, skaffer Igor han en hjerne. De finner senere ut at Igor har tatt med seg feil hjerne, noe som gjør at resultatet ikke blir helt slik som de hadde tenkt seg…


Trailer:



Vel, noen vil sikkert krangle på at Young Frankenstein ikke i det hele tatt er en skrekkfilm av noe som helst slag. Dette er jeg enig i, men filmen er derimot en parodi på en av de meste kjente skrekkfilmene som noensinne er blitt laget og derfor er den i mine øyne tillatt. Og når sant skal sies er det mine øyne som bestemmer. 

 
Young Frankenstein er regissert av humor og parodikongen Mel Brooks. Han har laget storslagne parodier som Silent Movie, High Anxiety, History Of The World Part I, Robin Hood, Men In Tights, Dracula: Dead And Loving It og Spaceballs. Men jeg mener at Young Frankenstein uten tvil er hans aller beste film.


I denne filmen fungerer absolutt alt. Humoren er spot on og historien er meget vellaget. Han har fått med alle de viktigste klisjeene fra Frankenstein og i tillegg utbrodert med masse annen god humor.

 

Skuespillet i filmen er også førsteklasses. Gene Wilder er som alltid glimrende i enhver rolle han spiller i, og hans rolletolkning av Dr. Frankenstein er glimrende. To av mine favorittskuespillere nemlig Peter Boyle og Marty Feldman er også med og spiller sine roller førsteklasses. I tilegg har man klasseskuespillere som Madelaine Kahn, Cloris Leachman og Kenneth Mars i andre roller. 

 

En funfact om filmen er at mesteparten av labutstyret i filmen faktisk er labutstyret som ble brukt under innpillingen av Frankenstein i 1931.
Mange er forundret over at filmen er laget i 1974, dette først og fremst fordi filmen er i sort hvit. Akkurat dette syntes jeg gir filmen et mer tidløst preg og er en god hyllest til originalen. Filmen er forøvrig også Mel Brooks sin personlige favoritt av filmene han har laget. 

 

Musikken i filmen som er laget av John Morris, er veldig tidsriktig til en film som er laget på 1930-tallet og er helt klart med på å forsterke denne føleselen av å se en eldre film. Men soundtracket er glimrende laget og en fryd å høre. 

 

Brooks laget en musikal av filmen i 2007 og denne gikk på Broadway i over to år til glimrende anmeldelser. 

 

Young Frankenstein er uten tvil en av de aller beste komediene som noensinne er laget og det faktum at den i tilegg er en hyllest til en av de beste skrekkfilmene som er laget gjør den enda bedre. 

 
Terningkast: