Dagens film er den
britiske filmen The Descent fra 2005. Filmen er regissert av Neil
Marshall og har Alex Reid, Natalie Mendoza og Shauna Macdonald i
hovedrollene.
Synopsis:
En jentegjeng bestemmer seg for å utforske et stort nett av grotter
under jorden, langt nede i fjellene og ting går aldeles galt. De
seks jentene våger litt for mye når de plutselig er fanget langt
nede i mørket. En stor stein faller og blokkerer alle utveier. På
desperat leting etter tunneler og utveier opplever de noe enda verre.
Trailer:
Dette er en film jeg var
helt sikker på at jeg hadde omtalt her i løpet av de 6 tidligere
årene jeg har drevet med dette her, men tydeligvis ikke.
The Descent var en stor
overraskelse når jeg så den for første gang i 2005. Det var da
lenge siden jeg hadde blitt såpass skremt av en film. 10 år senere
er ikke effektene like stor, men filmen er fortsatt rasende god og
med en virkelig glimrende stemning.
Neil Marshall bør være
et kjent navn for fans av britisk skrekk. Han har ikke laget mange
filmene, men Dog Soldiers er en film som jeg regner med de fleste har
fått med seg. I tilegg ha han laget filmene Doomsday fra 2009 og
Centurion fra 2010. De siste årene har han regissert noen av
episodene av velkjente tv serier som Game Of Thrones, Hanibal og
Constantine.
Noe som virkelig overasket
meg når jeg satt meg litt mer inn i produksjonen av filmen var at
filmen faktisk kun var skutt i Pinewood Studios i England på
kulisser laget av produksjons designer Simon Bowles og ikke ute på
virkelige huler som jeg originalt trodde. Da snakker man gode
kulisser.
Hovedgrunnene til dette
var at de mente det var for risikabelt å spille inn senene i
virkelige huler, samt at det ville bli mye mer tid krevende å filme
ute på lokasjoner.
Det er også forfriskende
å se en film som primært har med kun kvinnelige skuespillere, noe
som er ganske sjeldent nå om dagen. Nå er det få skrekkfilmer som
har sterke kvinnelige hovedkarakterer, og de fleste kvinnene blir
enten raskt tatt livet av eller er med for å kle av seg fortest
mulig. Etter denne paragrafen bør jeg forøvrig kanskje begynne å
kalle meg for Ottar-Bjørn :)
Men spøk til side, dette
er en glimende klaustrofobisk skrekkfilm med meget gode
skuespillerprestasjoner, gode «bi-karakterer» og som før nevnt en
virkelig skremmende stemning. Nå hjelper det sikkert på litt å ha
klaustrofobi og være mørkredd slik jeg er også.
Alt i alt
glimrende saker og vel anbefalt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar