Dagens film er den
italienske filmen Paura nella città
dei morti viventi fra 1980. Filmen er regissert av Lucio Fulci
og har Janet Agren, Catriona MacColl og Christopher George i
hovedrollene.
Synopsis:
I den lille byen Dunwitch i New England begynner det å skje en rekke
mystiske og urovekkende ting. En prest begår selvmord ved å henge
seg og etterhvert begynner enkelte av byens borgere å se deres
avdøde slektninger i nattemørket. En spådame mener at noen har
åpnet porten til helvete – og snart blir flere drept på
bestialske måter av de onskapsfulle skapningene som har reist seg
fra sine graver.
Trailer:
Noen vil kanskje se på
dette som litt juks siden også gårsdagens film var fra 1980, men
siden jeg følte for å se begge disse to italienske klassikerne,
samt at års-gruppereingen fra i dag går over til «tre-år»
istedet for «fem-år» så ble det slik.
Nok en film regissert av
de store kult-regissørene i Italia, denen gangen Lucio Fulci. Lucio
Fulci er vel hakket mer anerkjent og velrenommert enn det D'Amato
var, og han laget helt klart flere kvalitetsfilmer.
Fulci var også innom så
godt som det som var av sjangere i løpet av sin filmkarreiere, men
er vel best kjent for sine Giallos og skrekkfilmer, selv om også
laget noen knallgode Westerns. Filmer som bør trekkes frem er Lizard
in a Woman's Skin, Don't Torture a Duckling, Zombi 2, The New York
Ripper, The House By The Cemetary, The Beyond og Murderock.
På
90-tallet begynte produktiviteten å stoppe opp og helsa begynte å
bli skranten. Fulci døde i Mars 1996 av å ha glemt å ta sin
daglige dose insulin.
I denne filmen som i alle
Fulcis filmer er det helt klart historien som er fokuset og som er
det man virkelig bør bite seg merke i, eller? Nei, som vanlig er
historien en ganske rotete affære som egentlig bare er der for å
vise frem gore-effekter og flotte kulisser og landskap. Men jeg
klager ikke.
Catriona MacColl og
Christopher George spiller ganske bra i de to hovedrollene her, og
for oss skandinaver så er det jo også morsomt å se at Janet Agren
titte innom.
Filmen har en god atmosfære, flotte lokasjoner og glimrende musikk laget av Fabio Frizzi.
Filmens største problem er som sagt at historien er litt vanskelig å følge, samt at editeringen er tidvis litt slitsom. Men filmen er slettes ikke dårlig, men den er nok den svakeste av de tre «Gates Of Hell» filmene til Fulci. De to andre etterfølgerne er da før nevnte House By The Cemetary og The Beyond.
En underholdende liten
Italiensk skrekkfilm dette her, som er å anbefale til fans av
sjangeren og av Fulci såklart.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar