Dagens film er den Tyske filmen Nosferatu – Phantom Der Nacht fra 1979. Filmen er regissert av Werner Herzog og har Isabelle Adjani, Bruno Ganz, Walter Ladengast og Klaus Kinski i hovedrollene.
Synopsis:
Eiendomsmegleren Jonathan Harker besøker den mystiske Grev Dracula på hans slott i Transilvania. De skal møtes i forbindelse med et huskjøp, men deres møte blir skjebnesvangert, da greven blir besatt av Harkers slående vakre kone Lucy.
Trailer:
Werner Herzog lagde sin versjon med dyp respekt for Murnau sin klassiske stumfilm-versjon fra 1922 - som Herzog har beskrevet som den viktigste tyske filmen noen sinne.
Dialogen i filmen er holdt på et minimum, og enkelte scener er nærmest identiske med originalen når det gjelder kameravinkel og spillestil. Noen elementer er hentet fra boken, andre fra 1922-utgaven med samme navn.
Herzog var også tiltrukket av historien grunnet det bisarre og middelalderske forholdet mellom mann og natur, der "levende" landskap og setting underbygde mangel på dialog.
Hele filmen er filmet gjennom et blått filter, noe som bidrar til å gi bildet et livløst preg. Alle bevegelser foregår i rolig tempo og dialogen er minimalistisk og monoton.
I mine øyne er dette Klaus Kinski sin beste rolletolkning gjennom hans (alt for korte) 40-årige filmkarriere. I motsetning til andre glimrende rolletolkninger av Dracula som Christopher Lee og Bela Lugosi er Kinskis Dracula mer kynisk, kald og ikke minst har han et mye skummelt utseende.
Filmens hovedfokus er lagt noe annerledes en de fleste av de foregående filmene bassrt på samme historie. Her er Fokos satt før avreise til Transilvania hele 30 minutter med Harkers reise frem til slottet, og hele den første timen foregår på slottet. Slottet er i denne utgaven ikke et slott, men en gammel ruin hvor Dracula bor.
Her er det mange lange kamerasekvenser, noe som jeg liker. Filmen kan i 2011 kanskje virke litt treg og veldig oppbyggende, men dette er helt klart Herzog's visjon med filmen.
Den har også noen nydelige lokasjoner både i Transylvania scenene (som er filmen i Slovkaia) og i scenene som foregår i Wismar (som er filmet i Tyskland og Nederland).
Lyssettingen i filmen er også kjempe bra utført og samspillet mellom skygger og lys gjør at filmen får en skremmende og dyster atmosfære.
Stemningsfull kammer musikk blandet med musikk fra albumet «Brüder des Schattens – Söhne des Lichts» av rockebandet Popul Vuh, som Herzog ofte samarbeidet med.
En av tingene som er blitt sterkt kritisert med innspillingen av filmen er bruken av rotter.
Rottene som ble brukt i filmen ble hentet inn fra Ungarn med bil, en reise som tok 3 dager. Mange av rottene døde underveis, og de som ikke gjorde det begynne å spise de andre rottene. Rottene som opprinlige var hvite, ble så malt svarte for å virke mer skremmende. Rottene som ikke likte å ha malingen på seg begynte da å slikke av seg malingen, noe som førte til at enda flere mistet livet. Med andre ord ikke helt det store.
Men alt i alt en film med en god historie og glimrende skuespill. En film som virkelig er verdt å se for alle Dracula fans.
Terningkast: 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar