Dag 31 – Halloween III – Season Of The Witch

Dagens film er den amerikanske filmen Halloween III – Season Of The Witch fra 1982. Filmen er regissert av Tommy Lee Wallace og har Michael Currie, Dan O'Herlihy, Stacey Nelkin og Tom Atkins i hovedrollene. 

Synopsis: Legen Challis etterforsker et mystisk dødsfall sammen med offerets datter. Etterforskningen leder ham til et avsidesliggende samfunn der den irskættede industrimagnaten Cochran produserer halloween-masker i stor skala. Challis oppdager senere, til sitt sjokk, at de som er ansatt på fabrikken er roboterr. Etterhvert som han finner ut mer blir han klar over Cochrans djevelske plan. Denne planen skal iverksettes under Halloween-feiringen i USA og er tett knyttet opp mot en mystisk medaljong som er festet på alle Halloween-maskene, som er nå er distribuert over hele landet. 

 

Halloween 3 er på mange måter uskuddet i Halloween film-serien. Etter Halloween 2 hvor Michael Myers helt klart var død og begravet fant filmselskapet og John Carpenter ut at de ønsket å lage flere filmer i Halloween serien. Ideen var da å ha historier i de forskjellige filmene som dreide seg om hendelser rundt Halloween høytiden. 

Halloween 3 ble aldri noen suksess og hovedgrunnen til dette var nok rett og slett at det ikke var noen sammenheng mellom denne filmen og de to foregående,samt at den manglet Michael Myers. Publikum kom ikke for å se filmen og de nærmest krevde at Michael Myers skulle vært med i filmen, noe han senere var i oppfølgerne som kom etter. 

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg var en av de som mislikte denne filmen, nettopp av de punktene som er nevnt over. Hadde de derimot kalt filmen for «Season Of The Witch», «Halloween Night», «Murder On Halloween» eller «This Is Halloween» eller noe slikt så hadde de nok fått mer aksept for filmen, rett og slett fordi filmen i seg selv er ganske underholdende og veldig annerledes enn mye annet som er laget rundt samme tema. 

Skuespillerne gjør en god jobb og Dan O'Herlihy spiller glimrende i rollen som Conal Cochran. Man får virkelig inntrykk av at denne fyren er klin gæærn for å si det sånn.

Musikken (ja den må nevnes igjen) er glimrende i også denne filmen, og John Carpenter kan virkelig dette med å lage skummelt musikk basert på noen enkle synth noter. 

 

Filmen er veldig mørk, dyster og blodig, og konseptet de bruker i filmen er i grunn ganske interessant. Å bruke Halloween-masker til å ta livet av alle barna i USA er i grunn en ganske morbid tanke i seg selv. 

 

En helt ok film, som ville fått bedre omtale om den hadde hatt et annet navn. 

 

 

Terningkast:

Da gjenstår det bare å takke for i år, så får vi se om det blir noe av til neste år, Julefilmfestivalen starter iallefall opp 1. Desember i år som i fjor :-)  Vi ses der.

Dag 30 – Phenomena

Dagens film er den Italienske filmen Phenomena fra 1985. Filmen er regissert av Dario Argento og har Donald Pleasence, Patrick Bauchau, Daria Nicolodi og Jennifer Connelly i hovedrollene.

Synopsis: Den unge Corvino besitter den uvanlige evnen å kunne kommunisere med insekter. Corvino har nettopp ankommet en aktet sveitsisk internatskole når en morder går løs på de unge studentene. Etter en rekke tips fra entomologen er Corvino på sporet av morderen. Og til å hjelpe seg har hun millioner av små surrende fluer – klar til å lyde hennes ordre! 

Nok en klassiker fra Argento biblioteket, denne gangen fra midten av 80-tallet. 

Denne filmen ble gitt ut I USA under tittelen Creepers I 1985 av New Line Cinema, men de valgte da å kutte filmen med nesten 30 minutter. De fjernet da en del av mord scenene, samt tre scener som de mente “sløvet ned filmen”. De ønsket at filmen skulle være mer rett på sak, noe jeg syntes er utrolig merkelig. 

Filmen ble gitt ut på DVD i USA, i 1999 med alle scenene intakt, mens region 2 utgaven alltid har vært den fulle utgaven. 

Filmen ble spilt inn på Italiensk av de italienske skuespillerne og engelsk for de engelske, også dubbet de Italienske skuespillerne sine egne linjer over til Engelsk for den internasjonale utgaven. 

Filmen har noen glimrende lokasjoner, som tidvis er ganske skremmende. Det faktum at filmen er lagt til de sveitsiske alpene gjør at man får en merkelig blanding av skremmende lokasjoner, men samtidig også utrolig vakker Natur. En ting som kan nevnes er “pool-scenene” I slutten av filmen, som virkelig er sterke saker. 

Når det gjelder skuespillet så er dette bra saker. Donald Pleasance gjør som alltid en glimrende jobb, og passer utrolig godt inn i denne rollen. Jennifer Connelly som på dette tidspunktet kun spilte i sin andre film etter Once Upon a Time in America gjør også en meget god jobb med tanke på at hun kun var 15 år da filmen ble spilt inn. Hun er nå en av de mer kjente skuespillerinnene i Hollywood.

Connelly fikk faktisk en del av fingeren bitt av, av sjimpansen i den siste scenen i filmen. Hun måtte da kjøres til sykehus for å få den sydd på igjen. 

Filmens soundtrack bør også nevnes. Det er Argentos favoritter i Goblin som står for mesteparten av musikken, men de har også sped på med sanger av blant annet Bill Wyman, Andi Sexgang, Iron Maiden og Motörhead. Tøffe saker. 

Dette er vistnok Argentos personlige favoritt av alle filmene han har regissert, noe jeg kan forstå meget godt. Filmen er meget god og anbefales på det sterkeste. 

Terningkast:

Dag 29 - La casa dalle finestre che ridono (House With The Laughing Windows)

Dagens film er den Italienske filmen La casa dalle finestre che ridono (eller House With The Laughing Windows som er den engelske tittelen på filmen). Filmen er regissert av Pupi Avati og har Giulio Pizzirani, Gianni Cavina, Francesca Marciano og Lino Capolicchio i hovedrollene.

Synopsis:Stefano, en ung restaurerer får i oppdrag å redde et maleri av maleren Legnani. Legnani var etter sigende mentalt forstyrret og malte personer som var nær døden eller i stor smerte. Dette faktum sammen med den merkelige atmosfæren i landsbyen Ferrara fører Stafano inn i en mareritt-aktig tilværelse, som etterhvert vil forandres til ren skrekk. 

Pupi Avati er en mann som etterhvert har opparbeidet seg et rykte asom en meget talentfull Italiensk regissør. Han har regissert godt over 40 filmer og mange av de har blitt meget populære. House With The Laughing Windows var hans fjerde film, og hans første populære film. 

 

En meget god Italiensk Giallo med en god historie og en god oppbygging. Den har ikke like mye grafiske scener som mange av de andre filmene I samme sjanger, men det er heller ikke det viktigste her. Det er historien som er drivkraften I denne filmen. 

Den første timen brukes til å bygge opp hele historien, for her skjer det ikke stort (bortsett fra åpningscenen da så klart). Dette er noe man ikke ser så mye av i moderne filmer nå til dags hvor det skal gås rett til poenget og rett til de actionfylte scene med en gang.

Skuespillet i filmen er overraskende godt og spesielt Lino Capolicchio og Francesca Marciano gjør noen virkelig gode rolletolkninger her. 

Musikken i filmen må også her nevnes. Mesteparten av filmens musikk består kun av et paino-lydspor som er virkelig stemningsfylt og tidvis ganske skremmende. Bra saker.

Det er noen plot poenger i filmen som man aldri får forklart, som m an blir sittende å stusse litt på, men det er ikke så mange eller så viktige at det ødelegger filmen.

Alt i alt en god film, som har en god historie og en god oppbygning.

Terningkast:

Dag 28 - Non Si Sevizia Un Paperino (Don't Torture A Duckling)

Dagens film er den Italienske filmen DNon Si Sevizia Un Paperino (eller Don't Torture A Duckling som den er kjent som her) fra 1972. Filmen er regissert av Lucio Fulci og har Irene Papas, Tomas Milian, Barbara Bouchet og Florinda Bolkan i hovedrollene.

Synopsis: En barnemorder er løs. Politiet arresterer flere mistenkte, men mordene bare fortsetter. En tøff journalist (Tomas Milian) og en "kinky" kvinne som er en av de mistenkte (Barbara Bouchet), forsøker å finne morderen. 

 

Når denne filmen bnle utgitt I 1972 fikk den kun en kort kinopremiere I Europa før den ble stoppet. Grunnen til dette var teamtikken med barnemord som ikke akkurat var veldig populært blant blant annet den Romersk katolske kirke som var blant forkjemperne til å få filmen stoppet. 

Filmen ble aldri vist på kino I USA og det skulle ta hele 27 år før den for første gang ble tilgjengelig når Anchor Bay gav ut filmen på DVD og VHS. 

Selv om Don't Torture A Duckling er fremmet som en Italiensk Gaillo, så har den mer tilfelles med detektiv historiene fra 50-60-tallet en med Gaillo sjangeren. Men filmen har en godt oppbygget historie og er både spennede og stemningsfull.

Filmen er ikke like blodig og grafisk som Fulcis senere filmer, men dette har nok også litt med tematikken I filmen å gjøre.

Fulci selv mener dette er den beste filmen han har laget og den er slettes ikke så verst.
Fulci havnet forresten I retten på grunn av denne filmen også (slik han gjorde med A Woman In A Lizards skin (les mer om det her: http://oktoberfilmfestival.blogspot.no/2012/10/dag-03-una-lucertola-con-la-pelle-di.html)).

Grunnen til det var at Barbara Bouchet I filmen “viser” seg frem til et barn. Han måtte da forklare at han brukte dverg skuespilleren Domenico Semeraro som en stand in I scenene med Bouchet, mens scenen med barnet var skutt I en annen sekvens. 

 

Musikken I filmen er også glimrende. Riz Ortolani gjorde en meget god jobb med å lage scoret til denne filmen. En liten fun fact er at han brukte deler av musikken her I fra I en annen meget kjent Italiensk skrekkfilm, nemlig Cannibal Holocaust. 

En god film som absolutt er å anbefale. 

Terningkast:

Dag 27 - I Corpi Presentano Tracce Di Violenza Carnale (Torso)

 

Dagens film er den italienske filmen I Corpi Presentano Tracce Di Violenza Carnale (eller det. litt kortere navnet som er mer brukt nemlig Torso) fra 1973. Filmen er regissert av Sergio Martino og har John Richardson, Luc Merenda, Tina Aumont og Suzy Kendall i hovedrollene. 

Synopsis: Fire unge vakre studentvenninner møtes i en øde villa for å studere italiensk kunsthistorie. Det tar naturligvis ikke lang tid før bøkene erstattes av fest, og for noen av jentene, erotikk? Men de unge jentene legger ikke merke til øynene som observerer dem fra det øde landskapet bak villaen, og de rekker ikke å reagere når de en etter en møter deres blodige skjebne. 

Denne filmen er vistnok en av pionerrene innenfor Giallo sjangeren når den kom ut og mange av virkemidlene I filmen slik som den innviklede handlingen, at mordern har sorte hansker, den subjektive kameraføringen og de blodige mordenen. 

Torso er en av Martino mest kjente filmer utenfor Italia og ble en større hit I utlandet enn I hans hjemland Italia. 

Denne filmen ble klippet ganske kraftig når den ble utgitt, så mange av disse scenene som I senere tid har blitt lagt til i filmen igjen har ikke engelsk lydspor, her er det da Italiensk lydspor med tekst istedet. 

Hovedrolleinnehaver Suzy Kendall gjør en meget god jobb her og hennes prestasjon her er nesten på høyde med hennes hovedrolle I Dario Argentos L'uccello dalle piume di cristallo som også er en film som er verdt å sjekke ut. 

En meget god film som er overaskende grafisk, men med en god historie og en god oppbyggning. Filmen er av mange sett på som en tidlig forløper til Slasher filmene som kom på 80-tallet, dette grunnet den store mengden med grafiske mord og en nesten like stor del med nakenhet.

Helt klart en film som er verdt å sjekke ut, hovedsakelig på grunn av den meget god historien i filmen. 

Terningkast: