Dagens film er den italienske filmen
Una Lucertola Con La Pelle Di Donna (eller A Woman In A Lizards Skin
som den er kjent som på engelsk) fra 1971. Filmen er regissert av
Lucio Fulci og har Silvia Monti, Jean Sorel, Stanley Baker og
Florinda Bolkan i hovedrollene.
Synopsis: Carol Hammond lider av
psychedeliske sex-drømmer om nabokvinnen og et par bleke hippier.
Psykologen hennes sier at hun bør skrive ned drømmene sine og
analysere dem, for så å finne skjulte meninger. Så en kveld
drømmer hun at hun stikker ihjel nabokvinnen! Når nabokvinnen
faktisk blir funnet drept nøyaktig slik Carol drømte, virker det
som en enkel sak for politiet. Carol må jo være skyldig fordi kåpen
hennes ble funnet på åstedet. Men politimannen Colvin (som elsker å
plystre) merker at noe er galt. Har noen lest notatene hennes og
gjenskapt drømmene hennes? Vel, plottet tykner seg når Carol
plutselig får øye på han ene hippien fra drømmen sin. Og han er
ikke akkurat blid.
Trailer:
A Woman In A Lizards Skin er årets
første film fra regissør Lucio Fulci, og det vil på langt nær bli
den siste. Fulci er kjent som en av de store regissørene innenfor
den såkalte "splatter-sjangeren" og han laget også mange
Giallo filmer.
A Woman In A Lizards skin ble utgitt i
USA under navnet Schizoid når den for første gang ble satt
opp på kino.
Min utgave av filmen fra Optimum
Classics har både et Italiensk og Engelsk lydspor, samt et engelsk
tekstspor. Tekstingen er tydeligvis gjort ut i fra den Italienske
utgaven, i og med at ordene ikke stemmer overens i det hele tatt med
det som blir sagt på engelsk. Dermed valgte jeg å se filmen på
Italiensk.
Man får her de «vanlige» Fulci
virkemiddlene, Blod, gørr og nakenhet. Men Fulci skal virkelig ha
for han (iallefall i denne filmen) klarer å gjøre det ganske
stilfult. Også i denne filmen er det Ennio Morricone som har laget
musikken, og musikken er like glimrende her som den bruker å være
når Morricone står bak roret. Musikken er så klart veldig
«70-talls» men passer godt inn i filmen og gir den dette spesielle
preget.
Florinda Bolkan spiller hovedrollen
som Carol Hammond og gjør en glimrende jobb i denne rollen. Hun
spilte i en god del andre filmer i samme sjanger opp i gjennom
70-årene (der i blant en annen Fulci film som vil bli sett senere)
men denne rollen er vistnok den beste rollen hun gjorde gjennom hele
karrieren (i følge kjennere av Italiensk film).
Som vanlig i disse Italienske filmene
fra 70—tallet skjer det veldig lite i perioder, men når det først
skjer noe, så skjer det mye og det fort. Oppbygningen er på mange
måter viktigere enn selve handlingene og dette er noe man i grunn
ser alt for lite til i nåtidens moderne filmer.
I filmens kanskje mest kjente scene
oppdager Mrs. Hammond et rom fylt av hunder som blir eksperimentert
på. Denne scenen så, så realistisk ut at flere av crewet på
filmen måtte møte opp i retten, for å avkrefte at det ikke ble
brukt ekte hunder og da ei heller ble utført noen form for
dyremishandling under innspillingen av denne scenen. Carlo Rambaldi,
som var Fulcis spesial effekt mannreddet Fulci fra 2 år i fengsel
ved å vise frem en av hunde-rekvisittene i retten. Dette var første
gang i filmhistorien at en spesial effekt artist måtte bevise i
retten at arbeidet hans faktisk var effekter og ikke mishandling av
dyr.
Denne scenen er KUN med i filmen for å
sjokkere, og har absolutt ingenting med handlingen å gjøre, så den
kunne egentlig ha blitt igjen i klipperommet. MEN på den annen side
førte dette med seg mye publisitet for filmen, og all publisitet er
god publisitet sies det så.
En underholdende film med
både en god historie, gode skuespillerprestasjoner og nydelige
lokasjoner. Men den mangler litt for å være der oppe blant de helt
beste.
Terningkast: 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar