Dagens film er den Italienske filmen La
Sindrome Di Stendhal (The Stendhal Syndrome) fra 1996. Filmen er
regissert av Dario Argento og har Luigi Diberti, Marco Leonardi,
Thomas Kretschmann og Asia Argento i hovedrollene.
Synopsis: Politidetektiven Anna Manni
er i et kunstmuseum i Firenze når hun hypnotiseres av et kjent
kunstverk og besvimer. Hun reddes i fallet av en ukjent mann;
Alfredo. Hun bringes tilbake til hotellet hun bor på, men får
stadig nye anfall. Når hun så møter Alfredo igjen, voldtar han
henne og tvinger henne til å se andre blir voldtatt. Hun greier å
rømme til Roma, men hun blir ikke kvitt Alfredo.
Konseptet bak denne filmen basserer seg
på en opplevelse Argento hadde som ung gutt, hvor han hadde nettop
et The Stendhal Syndrome. Dette hendte da Argento og hans foreldre
var på tur i Hellas og Argento gikk inn i denne transen når han
fikk se Partheon-tempelet. Dette førte til at han ble etterlatt og
ikke fant sine foreldre før flere timer senere.
Argento ønsket først å bruke Bridget
Fonda i hovedollen som Anna, når hun ikke hadde mulighet ønsket han
Fondas motspiler i filmen Single White Female Jennifer Jason Leigh i
stedet, men også hun takket nei. Dermed ble det Argentos datter Asia
som fikk hovedrollen. Den mannlige hovedrollen gikk til Thomas
Kretschmann, først og fremt fordi Argento syntes samspillet emllom
han og Asia var så godt i filmen La Reine Margot fra 1994.
Ennio Morricones skumle musikk i filmen
er faktisk den samme tonen spilt enten forlengs eller baklengs, noe
som må sies å være en meget god fun-fact.
Åpningsscenen i filmen er filmer i
Uffizi galleriet i Firenze. Argento er vistnok den eneste regissøren
som har fått lov til å filme i dette galleriet.
Argento planla å lage en oppfølger
til denne filmen, hvor man fulgte detektiv Anna Manni på en ny sak.
Men dessverre så var Asia utilgjengelig og kunne ikke ha
hovedrollen. Dermed ble navnet på detektivkarakteren endret til Anna
Mari og Stefania Rocca fikk hovedrollen. Resultatet av dette ble den
overaskende gode filmen The Card Player fra 2004.
Filmen var for øvrig også den første
Italienske filmen hvor man hadde bruk av CGI-effekter og den den er
faktisk også Argentos best inntjenende film i Italia med en samlet
inntjening på rundt 18 millioner kroner.
Skuespillet i filmen er meget godt og historien er også spennede. Men filmen har også et litt "TV-preg" på seg føler jeg. Det kan ha noe med 4:3 aspektet som er brukt i filmen, men jeg er usikker.
En god film som absolutt er verdt å sjekke ut.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar