Dagens
film er den amerikanske filmen The Last House On The Left fra 1972.
Filmen er regissert av Wes Craven og har Fred J. Lincoln, David Hess,
Lucy Grantham, Sandra Peabody i hovedrollene.
Synopsis:
Filmen omhandler to jenter som er ute etter narkotika, men blir lurt opp i en felle av en gjeng med voldtekts- og drapsmenn. De blir så kjørt ut på landet mot området der den ene jenta bor for så å bli voldtatt, men så tar foreldrene saken i egne hender.
Filmen omhandler to jenter som er ute etter narkotika, men blir lurt opp i en felle av en gjeng med voldtekts- og drapsmenn. De blir så kjørt ut på landet mot området der den ene jenta bor for så å bli voldtatt, men så tar foreldrene saken i egne hender.
Trailer:
Da
er tiden inne for å sjekke ut Wes Craven sin debut film som
regissør.
Craven
var vistnok inspirert av Bergman sin «Jungfrukällan» når man
laget denne filmen, og for de som har sett begge filmene så er det
en del likheter. Det må såklart sies at Last House er vesentlig mer
grafisk og voldsom enn Berman sin visjon.
Filmen
er som sagt ganske brutal, men den fremstår også veldig ekte og
virkelighetsnær og historien er meget god. Filmen har også dette
70-talls særpreget som gjør at den får en slags dokumentar følelse
over seg.
En
av de tingene som jeg ikke liker så godt i filmen er disse to
politimennene som jakter på gjengen. Disse scenene har et mer komisk
innslag både av natur og ikke minst musikkmessig og ødelegger noe
av rytmen i filmen for min del.
Skuespillet
i filmen er også meget godt, noe som kanskje er litt overaskende i
og med at dette for Lucy Grantham , David Hess, Sandra Peabody og
Marc Sheffler var deres første filmroller. David Hess laget forøvrig
også musikken i filmen.
Fred
J. Lincoln som spilte Fred Podowski i filmen er vel kanskje den som
har hatt den mest produktive karrieren av alle som var med i filmen
med over 300 regisserte filmer og 60 hovedroller. Men det er vel
kanskje også verdt å nevne at dette var såkalte voksenfilmer så
krediten er kanskje ikke så stor alikevel.
Filmen
ble forbudt i mange land når den først ble gitt ut på kino der i
blant i Norge som så klart ikke kunne vise noe som dette på kino. I
England ble filmen også forbudt og fikk hverken kinopremiere eller
VHS utgaver der. Filmen ble for første gang gitt ut i 2002, men da
klippet ned med 30 minutter. Først i 2008 gikk filmen gjennom
sensuren uklippet for første gang og ble utgitt på DVD.
På
tross av at filmen har blitt 42 år gammel så er den fortsatt ganske
hard kost å komme seg igjennom og har holdt seg godt.
En
meget overbevisende film som er megt godt gejnnomført, bortsett fra
disse komiske innslagene som jeg føler er feilplasert. Vel verdt å
skaffe seg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar