Dag 1 – When A Stranger Calls (1979)

 

Dagens film er den amerikanske filmen When A Stranger Calls fra 1979. Filmen er regissert av Fred Walton og har Carmen Argenziano, Rutanya Alda, Carol Cane og Ron O'Neal i hovedrollene.

Synopsis:
En barnevakt blir vitne til at to barn drepes av en gal morder. Syv år senere rømmer han fra sinnsykehuset, og oppsøker barnevakten som nå selv er gift og har to små barn. 

 

 

Trailer: 

Da var årets festival i gang, men dessverre litt annerledes enn jeg først hadde planlagt. Originalt hadde jeg tenkt å se to filmer daglig. Både originalen og remaken, men etter å ha sjekket litt på timeplanen for måneden og litt slikt kom jeg frem til at det vill bli litt for mye i løpet av en måned. Derfor blir det nå slik at originalen blir sett på en odde-talls dag, men remaken blir sett dagen etter. 

 

When A Stranger calls er basert på en kjent gammel amerikansk «urban legend» som kalles «The Babysitter And The Man Upstairs» fra 1960-tallet, hvor handlingen er ganske lik den i filmen. Dette var ikke første gang det ble laget en film basert på denne historien. Fra før hadde man filmer som Foster's Revenge (1971), en film som jeg så på JulefilmFestivalen for et par år siden nemlig Black Christmas (1974) og The Sitter (1977). Men de fleste er enige om at det var denne filmen som har klart å fange essensen i historien best. 

 

The Sitter fra 1977 er faktisk regissert av Fred Walten den også og var en kortfilm som Walton utvidet og gjorde om til When A Stranger Calls etter å ha sett hvor stor suksess John Carpenter hadde med Halloween. 

 

Historien er meget god og jeg er ikke overasket over at de benyttet den til å lage en film av. Filmen har et spennende start og avslutning, men i midtpartiet av filmen skjer det i grunn lite spennende dessverre. De kunne i grunn ha kuttet ned på disse midtsekvensene som for min del egentlig bare føltes som fyllmateriale for å lage en lengre film. 

 

Skuespillerprestasjonene er det ikke noe å si på. Carol Cane gjør en meget god rolle som Jill og Charles Durning er et av høydepunktene i midtpartiet. 

 Tony Beckley er også verdt å nevne her siden han var alvorlig syk under innspillingen og dessverre døde noen uker etter at filmen var ferdig innspilt. Men han gjorde iallfall en meget god siste rolle her i filmen. 

 

Det ble forøvrig også laget en oppfølger til denne filmen i 1993 kalt «When A Stranger Calls Back» som også er regissert av Fred Walton. Denne har jeg dessverre ikke sett, men både Carol Cane og Charles Durning spiller visstnok også i denne. 

 

Filmen skal også (i mine øyne) ha skryt for å lene seg mer mot en psykologisk thriller, enn mot slasher-sjangeren som virkelig var i skuddet på samme tid. Så de som er ute etter store mengder blod og gørr bør nok lete ett annet sted. 

 

Filmen har også et meget godt soundtrack som virkelig setter stemningen i filmen. Denne er det Dana Kaproff som står bak, som også laget musikken til en hel haug med TV-filmer på 80 og 90-tallet. 

 

 

En overbevisende film med en meget god historie og godt skuespill, men på grunn av det litt små trege mellompartiet blir det dessverre ikke helt toppkarakter. 

 

Terningkast: