fredag 1. oktober 2010

Dag 1: Day Of The Woman (A.K.A I Spit On Your Grave)




Årets første film er da Day Of The Woman eller I Spit On Your Grave som den er bedre kjent som.



Kort handlings-sammendrag:

Jennifer Hills som har trukket seg tilbake på landet for å få fred og ro under skriveprosessen med sin første roman. Her blir hun på voldelig og langvarig vis serievoldtatt av fire menn, og hvor den lettere tilbakestående Matthew får i oppgave å drepe henne. Matthew mislykkes, og når Jennifer etter en kort rekonvaleseringsperiode oppdager at mennene kommer tilbake for å se om hun er i livet, bestemmer hun seg for gjøre en utspekulert og spektakulær hevn.



Filmen ble spilt inn og gitt ut i 1978, men kun gitt ut på det lille selskapet Cinemagic. Meir Zarchi som regisserte filmen hadde problemer med å få gitt ut filmen på et større selskap, men Jerry Gross Organization gikk til slutt med på å gi ut filmen hvis de fikk lov til å navngi den "I Spit On your Grave" istedet for Day Of The Woman.



Filmen er kategorisert som en av de første Rape-Revenge filmene på markedet og var forbudt i Norge helt frem til 2006 da den (endelig?) slapp gjennom sensuren. Hovedfokuset i denne filmkategorien er fokus på voldtatte kvinner som på voldelig vis hevner seg på sine overgripere. På mange måter er denne filmen (sammen med Last House On The Left) forgrunnsfilmene i denne sjangeren og på mange måter filmene som andre "hermer" etter når de lager filmer innen sjangeren.



Filmen i seg selv er vel når sant skal sies ingen kvalitetsfilm, men den har med årene blitt en kult-hit og det er vel strengt talt den eneste grunnen til at filmen eksisterer på DVD den dag i dag. Selv om historien er ok, så må det sies at skuespillerprestasjonene er under enhver kritikk. Men på den annen side er det vel kun hovedrolleinnehaver Camille Keaton som hadde spilt i noen få filmer før denne filmen. Faktisk så har ingen av de andre skuespillerne i filmen spilt i en eneste film siden den gang.



En annen ting som jeg la merke til er lyden i filmen. Zarchi skal ha kredit for å kun bruke musikk der musikken "hører hjemme". Dvs. at musikken kommer fra en platespiller en TV osv osv. Slikt liker jeg. Det som derimot ikke var like supert er den elendige lyden på talen i filmen. Det er ikke akkurat noe problem å høre (og se) at mye av dialogen i filmen er lagt på i etterkant, og da har de prestert å legge lyden MYE høyere enn på original-talen. Mulig dette er kun på min DVD utgave, men plagsomt uansett.



Hovedgrunnen til at filmen er blitt såpass kjent som den er og at film ser filmen er (sannsynligvis) på grunn av en av de mest beryktede scenene i filmhistorien. Vi snakker selvsagt om voldtekts scenen som er hovedoppbygningmomentet i filmen. Den er kanskje ikke like sjokkerende i dag som for 30 år siden, men fortsatt ganske så ubehagelig å se på.



Selv om den anerkjente filmkritikeren Roger Ebert mener at dette er den dårligste filmen som noensinne er laget, må jeg si at det er den langt derifra. Selv om jeg personlig ikke er så overbegeistret for denne filmsjangeren må jeg si at den faktisk er en av de bedre filmene innenfor sjangeren (ikke at det kanskje sier så mye, men men). Dermed også verdt å sjekke ut for de som skulle ha interesse for litt mer sære "skrekkfilmer". (Andre filmer innenfor samme sub-sjanger for de som skulle ønske å sjekke den ut er feks: Baise-moi, Lipstick, Thriller - A Cruel Picture, s, Ms. 45 og Irréversible).



Men for den vanlige kino-gående menneskemassen tror jeg dette fort kan bli litt for mye.



Kan jo også nevne at en remake av denne filmen har blitt laget og har premiere i USA om 7 dager, blir spennende å se hvordan den blir.


Terningkast:

Morgendagens film vil bli en ganske ukjent 90-talls thriller.


(Bildene ble hentet fra div sider på nettet i og med at cd-rommen min ikke ville lese DVDen)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar