Dagens filme er L'uccello Dalle Piume Di Cristallo fra 1970 eller The Bird With The Crystal Plumage som den heter på Engelsk. Filmen er regisert av Dario Argento og har Tony Musante, Suzy Kendall, Renato Romano og Enrico Maria Salerno i hovedrollene.
Kort handling sammendrag:
En varm sommerkveld i Roma blir den amerikanske forfatteren Sam (Tony Musante) vitne til et mord i et kunstgalleri. Innelåst i lokalets glassdekkede entré, uten mulighet til å gripe inn, blir han tilskuer til ugjerningen. Som det eneste vitnet riskerer han selv å bli anklaget for mordet – og han risikerer å bli utpekt som neste offer. Sam vikles inn i en verden av av gale kunstnere, et misledet politikorps og en truende samtale der man kan høre en merkelig kvitring fra en meget sjelden fugl.
Dette er Argento sin debutfilm som regissør og om jeg får si det en meg et god debut. Filmen er Italiensk og min utgave har heldigvis originaltalen som standardspråk. Et par av de andre Argento fimene jeg har ståend ei hyllen har nemlig kun Engelsk (elendig) dubbet lydspor, noe som er irriterende.
L'uccello Dalle Piume Di Cristallo er regnet som en av pioner filmene innen Giallo sjangeren. Personlig syntes jeg mange av disse filmene blir litt for like, men akkurat denne syntes jeg var meg et god. Vittorio Storaro som sto bak "fotograferingen" i denne filmen gjorde en meget god jobb og tidvis er fotograferingen glimrende. Spesielt i en "trapp-scene" er lysbruken og fotograferingen utmerket.
Det er tydelig at Argento er inspirert av sin medborger Sergio Leone og filmen har mange nærbilder og lange tagninger, samt at han har i oppbygningen kan minne mye om Hitchcock.
Som vanlig i Argento sine filmer er det mye "tilbake-tenking" fra skuespillerne hvor de forsøker å huske tilbake til hva som har skjedd. Oppbygningen i historien er meget god og det hele bygges opp mot en spennende avslutning.
Filmmusikken er også noe som bør trekkes frem. Ennio Morricone sin musikk er glimrende og skaper et ekstra lag av spenning og mystikk. Han beviser her nok en gang at han er en av verdens beste filmmusikkskapere. Deler av denne filmmusikken ble faktisk brukt i både Tarranntion's Death Proof og i Raimi's Drag Me To Hell.
Alt i alt den beste Giallo filmen jeg har sett hittils i mitt liv og en god begynnelse for den som vil se Italiensk spenningsfilm.
Terningkast:
Morgendagens film vil bli en ny film fra sent 70-tall. Denne gangen en amerikaner.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar