Dagens film er Drag Me To Hell fra 2009. Filmen er regissert av Sam Raimi og har Justin Long, Alison Lohman, Lorna Raver, David Paymer, Fernanda Romero og Chelcie Ross i hoverollene.
Dette var en film jeg virkelig så frem i mot til å se når den i sin tid ble annonsert. En ny skrekkfilm fra Sam Raimi er jo aldri å forakte og nå broren hans i tilegg var med å skrive manuset hørtes det virkelig knall ut.
Kort handlingssammendrag:
Christine Brown er en ambisiøs bankrådgiver med en sjarmerende kjæreste, professor Clay Dalton. Livet er fint helt til den mystiske Fru Ganush kommer til banken for å be om en utsettelse på sitt huslån. Burde Christine følge sine instinkter å gi den gamle damen en hjelpende hånd? Eller burde hun nekte damen en utsettelse for å imponere sin sjef, Herr Jacks, og få et forsprang på en mulig forfremmelse. Christine velger skjebnesvangert det siste alternativet, gjør skam på Fru Ganush og fratar henne hennes hjem. Som hevn kaster den gamle kvinnen den mytiske demonen Lamias kraftige forbannelse på Christine, og gjør livet hennes, bokstavelig talt, til et rent helvete. Hjemsøkt av en ond ånd og misforstått av sin skeptiske kjæreste, søker hun hjelp av profeten Rham Jas for å redde sin sjel fra evig fordømmelse. For å hjelpe den fortvilte Christine tilbake til et normalt liv, veileder den synske henne om hvordan hun skal reversere forbannelsen. Etter hvert som de onde kreftene kommer nærmere blir Christine stilt ovenfor det mest utenkelige valg; hvor langt er hun villig til å gå for å bryte fri fra forbannelsen?
Jeg må innrømme at jeg etter å ha sett traileren ikke var like interresert lenger. Jeg hadde håpet på en "seriøs"skrekkfilm med god historie, men ut i fra traileren så det ut til å være en skrekk-komedie med litt for mange "useriøse elementer" for min del.
Så når jeg nå har sett filmen var inngangs-tanken min at dette kom til å være en "skrekk-komedie som ikke skulle tas seriøst".
Vel når man har en film med forheksede knapper, armer som tres gjennom hodet til folk, en klinn gæærn sigøynerdame og en snakkende geit, må man jo si at filmens realisme ikke er hovedpoenget.
Jeg må faktisk si at jeg (overaskende nok) hadde litt sansen for denne filmen. Man finner en haug med referanser til eldre skrekkfilmer (Svevende demoner, øyeepler som flyr ut av hodet på folk, en gul Oldsmobile Delta 88) og man er aldri helt sikker på om man befinner seg i "drømmeland" eller i virkeligheten. Raimi har fått mye erfaring siden hans for snart 30 år siden laget Evil Dead, og dette merkes godt i det meget gode kameraarbeidet som er brukt i filmen.
Om det er noe jeg kan skal kritisere filmen for er scenene med geita ganske så unødvendig i mine øyne og slutten av filmen som sikkert skulle være overraskende føltes litt som et "nå trenger vi en siste scene hvor folk blir skremt" øyeblikk.
Men har du lyst til å se en useriøs-skrekk-komedie i år så kan Drag Me To Hell fort være et godt valg.
Terningkast:
I morgen vil det bli en totalt ukjent film for alle og enhver som blir sett.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar